Anna

Myklebust

Kjærlighet overvinner alt!

  • Publisert 31.10.2014 kl.22:23. Ligger i kategorien: Blogg

Jeg er så lykkelig, det er så mye kjærlighet. Det å bli mamma er det beste som noensinne har skjedd meg. Jeg har fått verdens nydeligste og herligste jente også har jeg en ubeskrivelig fin gutt ved min side. Med de to i livet mitt er det ingenting jeg ønsker meg, jeg har det helt perfekt. 

Kjærlighet overvinner alt, det og ha den følelsen at noen trenger deg å smiler når de ser deg. Det blir mye smil fra Håvard så jeg føler meg ganske heldig, Adriana smiler litt men om det er bevisst tørr jeg ikke å si men når hun griner og roer seg helt når jeg tar henne inn til meg er en helt herlig følelse. 

Mine to hjerteknusere.

Familievennlig Halloween!

  • Publisert 31.10.2014 kl.19:39. Ligger i kategorien: Blogg




Da var endelig helgen kommet og vi kan kose oss alle tre uten å tenke på at det er jobb i morgen. Det er så deilig og ha Håvard hjemme. Det blir en familievennlig Halloween på oss, vi tar en skikkelig familiekveld med Halloween snop, hjemmelaget pizza, Idol og Senkveld. Det blir ikke gøyere enn det man gjør  det til selv.





Jeg vil ønske dere en kjempe fin Halloween videre og god helg til dere alle 

Termin i dag!

  • Publisert 31.10.2014 kl.12:11. Ligger i kategorien: Blogg




Tenk det, i dag skulle egentlig prinsessen min kommet. 31 Oktober på selveste Halloween. Nå er det mest vanlig og tenke 2 uker før og 2 uker etter termin men det er noen få som faktisk får ungen på termindatoen. Jeg er ihvertfall ikke en av de, jeg har vært så heldig og få kjenne deg i hele 3 uker og 6 dager, det har gått så fort!
Tiden flyr, det er helt uvirkelig. Jeg skal bruke denne dagen på å feire at jeg har deg i armene mine og være takknemlig for at jeg har fått en så frisk og nydelig jente. 



 

Vær stolt av deg selv og hvordan du ser ut!

  • Publisert 31.10.2014 kl.10:17. Ligger i kategorien: Blogg

Er det noe jeg har funnet ut i min graviditet er at det er viktig at man er stolt av sin egen kropp. Jeg var ikke akkurat den som hadde den største magen og det fikk jeg høre.

Jeg syntes det er viktig å være stolt av seg selv uansett hvordan man ser ut, alle er forskjellig og alle har forskjellig utgangspunkt noe som resulterer seg når man blir gravid. Selv om jeg ble gravid så var trening og et sunt kosthold en stor prioritering, det gidde meg mer energi og jeg klarte å gjøre mer ut av dagen.

Jeg kunne ikke se resultatet av treningen og kostholdet mitt da men jeg kan se det i ettertid og magen min forsvant ganske fort. Først var jeg redd for å legge ut bildene med tanke på at det å være så liten etter fødsel ikke er så normalt men så tenkte jeg, hvorfor skal jeg være flau av min egen kropp? Jeg har jobbet kjempe hardt for den og har ingenting å være flau over.

Jeg respekterer andre som ser annerledes ut så hvorfor skal ikke folk gjøre det samme? Jeg syntes man skal være stolt over kroppen sin uansett hva andre sier.

Her er 4 dager etter fødselen.

Her er 1,5 uke etter fødselen.

Her er 2,5 uke etter fødselen.

You make me smile!

  • Publisert 31.10.2014 kl.00:38. Ligger i kategorien: Blogg

Hvor nydelig er ikke dette her? Far og datter, smelter helt. Jeg er virkelig verdens heldigste jente, kan ikke få sagt det nok.

De to altså, de får meg til å smile. Blir helt forelsket, de er så fine. En lykkelig familie på tre. Nå er det bare å nyte tiden for plutselig er hun blitt stor. Jeg merker masse forskjell fra når hun ble født til nå. Hun sov hele tiden nå er hun mye mer våken, klarer å feste blikket mer og lager masse forskjellige lyder.

Jeg gleder meg masse til fortsettelsen og få bli bedre kjent med henne, jeg er heldig som kan kalle henne datteren min.

Prioriteringer blir annerledes etter man får barn!

  • Publisert 30.10.2014 kl.22:39. Ligger i kategorien: Blogg





I dag har det vært en lang dag, en dag vi har gjort myye så nå er vi så trøtte. Det er så rart å legge planer ut ifra henne, man merker at man ikke kan prioritere seg selv først.
Nå er det alltid henne før alle andre planer, det går helt fint men samtidig ganske morsomt. Jeg er så vandt med å bare ha meg selv å tenke på å beregner tid ut ifra det men det går ikke nå lenger. Må jo beregne mye bedre tid og omstille hodet mitt helt. Det er så mye nytt man lærer seg men det er bare koselig.



Hun er så nydelig, det å ha henne inntil meg er så beroligende, jeg slapper mye mer av og har det mye bedre med meg selv. Jaa, man skal leve som normalt men prioriteringene mine har forandret seg helt. Nå er det gleden med å ha familietid, det er virkelig det fineste jeg vet. Før så hadde jeg bare Håvard og forholde meg til men nå har jeg Adriana også og da er det veldig viktig for meg at jeg prioriterer de fremfor alt annet. 

Noen klarer sikkert å dra på byn eller reise steder etter ungen bare er 3 uker men jeg selv klarer ikke det. Tårene mine triller bare jeg skal være vekke fra henne i 2-3 timer, det er helt forferdelig. Jeg er nødt å klare det til slutt men jeg syntes det er så vanskelig også føler jeg meg som verdens dårligste mamma når jeg gjør noe annet.
Håvard er så flink å prioritere begge, både venner og familie mens jeg klarer bare å prioritere familien og om jeg skal være med venner må de komme på besøk.
Dette er bare fordi hun er 3,5 uke og er ikke så glad i å kjøre rundt til folk enda. Men det kommer seg nok når hun blir noen måneder men akkurat nå så liker jeg meg best hjemme. Borte bra men hjemme best.

En fin dag med prinsessen min!

  • Publisert 30.10.2014 kl.17:39. Ligger i kategorien: Blogg

Da er trening unnagjort for i dag. Når jeg ikke får drive med styrke så blir det trilleturer, alltid koselig det. Jeg pleier egentlig å gå alene men i dag så gikk jeg med en venninne, turene blir med en gang gøyere når man har noen å snakke med.

Nå har vi ryddet hele rommet hennes og sortert klærne etter størrelse, det ble mye vi ikke ville ha, så det var deilig og få det vekk. Jeg fikk hjelp av lillesøsteren til Håvard så da gikk det litt fortere.

Her er sengen til prinsessen!

En fin start på dagen!

  • Publisert 30.10.2014 kl.12:06. Ligger i kategorien: Blogg

God morgen skjønnheter! For et fantastisk vær å våkne opp til. Det første jeg tenkte var at jeg gledet meg til å komme meg ut på tur.

Nå er frokost laging til meg selv også er det trilletur, når vi kommer tilbake er det rydding og sortering av klærne hennes. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til det. Bilder av barnerommet og sengen hennes kommer også ut på bloggen. Nå vil jeg bare ønske dere en kjempe fin dag og tenke på at det er helg i morgen.

Sweet dreams ♥

  • Publisert 29.10.2014 kl.23:30. Ligger i kategorien: Blogg


Hei på dere! 

I dag har meg og Adriana hatt besøk av en venninne, det var kjempe kjekt. Vi er alltid glad for å få besøk. Senere på dagen reiste vi en tur til mamma på middagsbesøk. Det blir ikke så mye reising til andre enda men vi gjorde et unntak i dag. Alltid koselig å reise til henne, hun hadde laget favorittmaten min så vi ble der i noen timer før vi dro hjem igjen. Når det blir mye besøk og mye kjøring blir man ganske trøtt, så nå sier vi god natt til dere.

I morgen er planen å rydde ALLE klærne hennes og sortere de etter størrelse, det kan bli et spennende prosjekt. Det er snakk om masse klær så det kan vi bruke noen timer på, men det er bare koselig. Såå vi blogges i morgen 




Du lyser opp hverdagen min!

  • Publisert 29.10.2014 kl.19:23. Ligger i kategorien: Blogg

Det å våkne opp til denne skjønnheten er helt herlig. Jeg er trøtt og sliten etter en lang natt med bleieskift og amming men likevel så må jeg smile fra øre til øre når jeg ser våkner om morningen. Tenk så heldig jeg er som har fått en så frisk og fin jente.

Hun er så nydelig der hun ligger med de store øynene. Ingen grining eller sutring, hun bare ligger der å ser seg rundt seg. Har jeg en dårlig dag eller er lei meg for noe så hjelper det virkelig å ha henne inn til meg. Hun lyser opp hverdagen min og får tankene mine på noe helt annet. Det og ha fått en datter er den største gaven i livet mitt.

Et forhold blir helt forandret etter en fødsel!

  • Publisert 29.10.2014 kl.16:24. Ligger i kategorien: Blogg

Det er helt sant, noen forhold blir til det værre og noen blir det bedre. Der var vi heldige, når vi trodde at forholdet vårt var på sitt beste tok vi grundig feil.
Det og være gravid til de ukene før fødselen er en stor prosess og en virkelig stor prøve på forholdet. Det som overrasket meg var å se hvor mye Håvard virkelig brydde seg om meg. Ikke overrasket på den måten at jeg aldri hadde trodd at han kom til å gjøre det. Men en bekreftelse på at når han sier at han ville gjort alt for meg så er det noe han virkelig mener. Den følelsen er helt ubeskrivelig, det å se han de siste dagene før fødselen var sterkt. Han fikk kjempe lite søvn, satt å holdt meg i hånden 24/7, holdt rundt meg når smertene kom, sov på usle harde stoler natt etter natt. Det var tungt for meg å se han slik men samtidig var det kjempe deilig å ha han der med meg.




Jeg kunne aldri klart alt jeg klarte uten han, det å ha en å lene seg på når man trenger det mest er helt fantastisk. Jeg skal være ærlig å si at jeg gruet meg litt til fødselen fordi jeg har hørt om alle de historiene kjæresten får gjennomgå, der vi ligger å skriker og skjeller han ut. Det hadde jeg virkelig ikke lyst til, etter de dagene han hadde gjort så mye for meg så unnet jeg han virkelig ikke det.  Men når fødselen fant sted så var jeg så sliten i kroppen, var ikke mye jeg fikk sagt og levde mye i min egen boble der fokuset var meg selv, babyen og pusting gjennom riene. Håvard pustet med meg i begynnelsen å sto å strøk meg på korsryggen. Det var der de største smertene mine var, det kom det et lite sekund der han tok hånden litt lenger opp og slapp det gode punktet og da ble jeg redd og sa at han måtte ta hånden tilbake. Måten jeg sa det på var kanskje ikke så gale som jeg trodde men jeg følte meg så slem så jeg sa faktisk unnskyld i en rie. Helt utrolig nok, men jeg fikk så dårlig samvittighet.




Det å ha han ved min side når jeg fødte var helt fantastisk. Han var så flink og støttende at det hjalp veldig og motiverte meg til å fortsette. På det værste så lente jeg meg over skulderen hannes og sa at jeg elsket han og  takket for at han var der. Dette husker jeg ikke så mye av men han har fortalt meg dette i ettertid. Såå for min del så styrket alt dette forholdet vårt til det enda bedre. Jeg har alltid vist hvor mye han har betydd for meg og hvordan følelsene mine er  for han men nå er de så sterk at det ikke kan beskrives. Det å gå igjennom en fødsel er det største man noengang går igjennom og da trenger man all støtte fra den andre parten og det besto han med glans.




Jeg er super stolt av han og har takket han i ettertid. Han er verdens beste og herligste gutt, jeg er kjempe heldig som får være en del av livet hannes. 

 

Mann med barn er det fineste jeg vet om!

  • Publisert 28.10.2014 kl.22:04. Ligger i kategorien: Blogg

Hvor nydelig er ikke det å se en pappa med datteren eller sønnen sin? Jeg smelter helt, det er virkelig det fineste jeg vet. Det å se hvor mye de bryr seg, smilet og gleden i øynene til både pappaen og ungene, de lyser opp.

 

Håvard er en fantastisk pappa, det å se han og Adriana sammen er helt fantastisk, blir helt forelsket. Det å se han holde henne, sove med henne inn til seg og ikke minst når han skal trøste henne. Han er kjempe flink og har virkelig roen når det kommer til å være pappa. Jeg er kjempe heldig som har fått en gutt som han, tenker på det hele tiden både dag og natt.

 

Han er en av de få. Jeg er virkelig verdens heldigste jente.




Fødselen!

  • Publisert 28.10.2014 kl.18:57. Ligger i kategorien: Blogg

Ja, det å være førstegangsfødene er virkelig en frustasjon i seg selv. Jeg har lyst å fortelle dere om min opplevelse.
Jeg ble lagt inn på oberervasjons posten på KK mandagsnatt, da begynte riene. Jeg kom opp med 2 cm åpning men grunnen for at de valgte å legge meg inn var fordi jeg bare var i uke 35 +5 og var i fare for å få prematur baby. Håvard måtte reise hjem og jeg måtte ligge på rom med to andre damer. Jeg som hater sykehus syntes det var helt forferdelig å måtte ligge der oppe alene. Men alt for prinsessen vår så vi avtalte at Håvard kunne komme tidlig opp neste dag.





Tirsdagen følte jeg meg ganske fin, hadde ikke vondt eller noe men fikk klar beskjed om å ligge i sengen hele dagen. Det var kjempe kjedelig og jeg hadde mye mer lyst å dra hjem. Håvard var med meg hele dagen og vi satt på rommet og så på film. Når kvelden kom fikk han lov å sove på en stol der inne, heldigvis. Onsdagen begynte også ganske fint men på natten hadde jeg så vondt at da måtte de ta en ny sjekk og kunne si at jeg hadde 2-3 cm åpning og at hode hadde festet seg, så det hadde skjedd en endring.  Etter det ble det bare værre og værre og det prøvde jeg å gi beskjed om. Men når jeg våknet torsdagen så fikk jeg beskjed om at jeg kunne reise hjem men at jeg måtte snakke med legen før jeg dro men jeg kom aldri så langt enn til venterommet. Tårene trillte og jeg måtte inn på rommet å legge meg. Jeg ga beskjed om at jeg ikke turte å reise hjem i tilfelle noe skulle skje og at jeg følte meg mye tryggere oppe hos de.

Senere på dagen kom det en jordmor som skulle se til meg og se hvordan jeg hadde det. Jeg fortalte at jeg hadde kjempe vondt men hun svarte bare med : Det blir mye værre enn dette her og du vil merke når fødselen er i gang. Nå har du ligget her i to netter så det er mye bedre for deg å reise hjem. Jeg svarte bare med at det var greit men ønsket en sjekk først. Vi tok en sparketest og den så veldig fin ut, fosteret hadde det bra og pulsen hennes var fin. Hun kjente meg på magen og svarte at hodet lå langt oppe og at det var lenge til fødselen så det måtte jeg ikke tenke på i hele tatt. Da ble jeg helt sjokkert fordi jeg hadde fått vite fra den forrige jordmoren at hode hadde festet seg og da kan det ikke ligge langt oppe også hadde jeg 3 cm åpning så fødselen kunne ikke være så langt unna. Da bare lo av meg og sa at det var helt feil og at man kunne fint gå med åpning i mange uker men at hun skulle lese journalen min fordi det hadde hun ikke gjort. Helt sykt, det trodde jeg alle jordmødre måtte gjøre før de gikk inn til pasientene men tydeligvis ikke. Hun visste ingenting om meg så hun forsvant i noen minutter. Når hun kom tilbake så sa hun at hun forrige jordmoren hadde glemt å føre det opp men at hun kunne ta en underlivsundersøkelse før jeg reiste hjem. Hun ble helt sjokkert og sa: åj, her er fødselen nærmere enn jeg trodde, du kan enten føde i natt eller neste natt. Så da fikk jeg ikke lov reise hjem likevel. Både meg og Håvard ble kjempe glad for den nyheten og tenkte, endelig !





Natten kom og smertene ble værre, det kom inn en ny jordmor og tok akupunktur på meg. Det skulle vist hjelpe men jeg merket ikke noe forskjell.
Natten var lang men tanken på at fødselen var nær hjalp veldig, snart skulle jeg få se jenten min. Det kom inn enda en ny jordmor som skulle sjekke om det hadde blitt noe endring og det hun sier : ja, her er det bare 2 cm åpning og hode har ikke festet seg så det er lenge til fødselen men da har du god tid til å forberede deg. Jeg ble kjempe lei meg og skjønte ingenting. Alle sier forskjellig og jeg ble så usikker. Hun sa at det bare var kynnere jeg hadde og at rier var myyye værre. Men alle har forskjellig smerteterskel og folk kjenner det på hver sin måte.

Om morningen så var det en ny jordmor og da skulle vi ta sparketest for å se hvordan fosteret hadde det. Hun hadde det fint, aktiv og pulsen var sånn som det skulle være.
Jeg fikk beskjed at i dag måtte jeg reise hjem og at jeg skulle få snakke med hovedlegen før vi reiste. Vi måtte vente i noen timer før han kom og vi var begge litt frustrert fordi vi hadde fått beskjed om at fødselen var nær og at vi ikke måtte reise hjem. Men sånn er det når du får masse forskjellige jordmødre og alle sier forskjellig så klikker det til slutt. Jeg var så sliten og lei at jeg rett og slett ikke orket mer. Kroppen min var helt utslitt og tårene mine bare trillet, alle de feilbeskjedene vi hadde fått. Jeg ga helt opp.

Hovedlegen kom inn og spurte hvordan jeg følte meg, jeg svarte bare at jeg var kjempe sliten og hadde vondt. Han spurte om hvordan de smertene var og da svarte jeg at jeg hadde vondt i korsryggen og helt nede i magen. Mensensmerter lignende følelse bare enda vondere, da svarte han bare med at: ja, det er sånn det føles men kynnere føles også sånn og det er det du har, så du kan trygt reise hjem, nå har du vært her så lenge så jeg ser ikke helt vitsen at du er her lenger. Han spurte om jeg ønsket sykemelding for de dagene jeg hadde ligget der og om jeg ønsket å gå i jobb til uken etter eller om han skulle skrive sykemelding for de dagene og. Da svarte jeg bare at jeg hadde så vondt at tanken på jobb kunne bare glemmes. Han smilte og sa at det var greit og at han skulle fikse det.

Vi reiste hjem sliten, forvirret, sint men samtidig litt glad også. Vi hadde 5 års dag så jeg hadde planer at nåå skulle vi glemme hele fødselen og stikke ut å feire dagen vår. Jeg hadde veldig lyst å dra ut å spise også gå på kino men dessverre gikk ikke den planen helt i boks. Når vi kom hjem så møtte jeg søsteren til Håvard i åpningen og da spurte hun om hvordan jeg hadde det. Tårene trillet og jeg måtte bare sette meg ned i trappen, jeg har så vondt og jeg er så sliten at akkurat nå så må jeg bare legge meg.
Meg og Håvard gikk opp i sengen, endelig fikk jeg sove i sengen som jeg hadde savnet og Håvard fikk endelig sove godt. Det var noe helt annet enn å sove på de spinkle stolene som de hadde på sykehuset. Vi sov i to timer også våknet jeg midt i en rie, vekket håvard grinene og sa at nå var det så vondt. Han våknet og begynte å ta tiden, vi kom frem til at det var 3,16 sek fra rien begynte til rien begynte igjen. Sånn holdt vi på i 4 timer før Håvard tok opp telefonen å ringte inn til føden. Han forklarte situasjonen og at jeg hadde vært innlagt der oppe. Damen i andre enden sa bare at vi måtte vente i noen timer til også kunne vi ringe opp igjen vis det fortsatte sånn.

Håvard var så fortvilet at han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg, han ringte bort til moren og spurte om de kunne fylle opp boblebadet sånn at jeg kunne få ligge der.
Jeg ville egentlig ikke fordi jeg hadde så vondt og tanken på å gå bort til de var forferdelig. Men ut av sengen kom jeg og bort gikk vi også satt jeg meg i badekaret. Det lindret smertene, det hjalp med varmt vann. De hadde laget mat men jeg fikk ingenting i meg, var så sliten. Jeg hadde heller ikke spist så mye på sykehuset når jeg hadde ligget der fordi jeg hadde så vondt også fikk jeg så mye feilbeskjeder at jeg ble så usikker at matlysten bare forsvant. Ingen næring i kroppen og ganske lite væske.







Når det hadde gått 5 timer så orket ikke Håvard å se på meg lenger at han tok opp telefonen å ringte. Jeg ble litt sur fordi jeg tenkte at dette var bare kynnere( med tanke på at det var de sa på sykehuset) jeg kunne kjenne forskjellen men kunne ikke tenke at de ville sende meg hjem hvis dette var rier. En dame tok telefonen men det var en annen denne gangen. Håvard forklarte at han hadde ringt opp til de for en time siden men nå klarte han ikke å se hvor vondt jeg hadde at nå kom vi opp.
Damen sa bare at nå hadde vi vært innlagt der oppe og hun så ingen vits i at vi skulle komme tilbake igjen men hun ville snakke med meg. Jeg prøvde å forklare smertene men måtte ha pause innimellom for å klare å puste meg gjennom riene. Hun svarte bare at jeg skulle ta meg en parasett så ville det bli bedre og at når fødselen var i gang så ville jeg merke det. Hun kunne høre på stemmen min at jeg ikke hadde vondt nok så det var ingenting å stresse med. Håvard ble så sur at han tok telefonen og sa at det kunne hun bare glemme og at vi kom nå uansett hva hun sa. Da sa hun bare at vi var hjertelig velkommen men at hun ikke skjønte helt vitsen.

Jeg nektet først og sa at det ikke var noe vits å kjøre helt opp til de for å bli sendt hjem igjen. Jeg kunne ikke fordra noen av folkene der oppe uansett, om en fødsel skulle skje så kunne den like godt skje i badekaret jeg lå i. Jeg ville virkelig ikke opp, så usikker var jeg, ville ikke få den beskjeden igjen. Men han tok meg i armen og sa at jeg ikke hadde noe valg og at opp skulle vi uansett hva jeg sa. Jeg tok på meg klærne og satt meg i bilen, svigermoren min kjørte oss opp. Når vi kom opp så ble vi møtt av en ny jordmor, hun så at jeg var sliten og ba oss om å sette oss inn på et rom fordi jeg måtte ta en sparketest.



Sparketesten var kjempe fin, mye aktivitet og fosterlyden var fin. Riene ble bare vondere og vondere og jeg merket at kroppen var helt utslitt, hadde virkelig ingen krefter igjen. Jeg spurte om å få gå på do og der gikk vannet. De kjørte meg inn i en sykeseng og rett innpå fødeavdelingen. Jeg ønsket å prøve uten bedøvelse først også kunne jeg heller gi beskjed om jeg ombestemte meg. Jordmoren var ikke mye inne hos oss og det syntes jeg var veldig greit. Håvard var kjempe flink og han strøk og strøk på ryggen min. Det var det eneste som hjalp. Smertene ble sterkere og sterkere og jeg ble svakere og svakere. Jeg ble blå/gul i fjeset(i følge Håvard) at Håvard ble skikkelig bekymret. Når man ikke har mat eller drikke i seg så sier det seg selv at fødselen blir tung. Til slutt så klarte jeg ikke å holde meg oppe og jeg merket at det svimlet og da ga jeg beskjed at nå måtte jeg ha epidural. Jeg kjente på kroppen at om jeg ikke fikk den så hadde jeg besvimt og hadde endt opp med keisersnitt, så jeg gidde opp stoltheten min og fikk bedøvelse. Det var helt fantastisk, endelig kunne jeg slappe av. For hver rie som kom jo bedre hjalp den. Jordmoren sa at nå kunne jeg slappe av og at det kunne ta flere timer før fødselen var over. Så Håvard la seg ned på en stol og sovnet. Han så at jeg ble roligere og da kunne han slappe av. Men fra jeg fikk epiduralen og til hun var ute tok det 1 time. Det gikk kjempe fort og jordmoren hadde virkelig ikke trodd det. Hun så helt sjokkert ut og ringte på de andre. Det kom løpene inn to stykker og ropte: fødsel allerede!? Jeg måtte vekke Håvard og si at nåå skulle jeg føde, nå kommer hun, endelig!




Tårene trillet når jeg så henne, hun begynte å grine med en gang. Jeg rakk ikke å tenke før de hadde lagt henne opp på brystet mitt. Den beste følelsen jeg noensinne har hatt. Tankene bare surret og alt var helt uvirkelig. Det å bli sendt hjem og at ingen trodde på deg til å komme opp samme dagen og føde. Det var helt fantastisk, jeg smilte fra øre til øre og tenkte, "haha, jeg visste det. Det var ikke jeg som tok feil, det var de. Ingen kjenner kroppen sin bedre enn seg selv. Men man blir kjempe usikker når de som egentlig skal kunne dette sier noe helt annet. Fra vannet var gått til hun var ute tok det 4 timer, styrtfødsel. 



Så om du er førstegangsfødende så anbefaler jeg virkelig at du stoler på deg selv og ikke hører på alle rundt. Hadde jeg gjort det så hadde faktisk fødselen skjedd hjemme i badekaret. All takk til min fantastiske kjæreste som virkelig sto på og fikk meg opp. Jenten vår var frisk og fin, veide 2630 g og var 45 cm. Helt perfekt!





Kosekveld med mine beste!

  • Publisert 27.10.2014 kl.22:59. Ligger i kategorien: Blogg




Hei på dere! I dag har det vært en laang dag. Den begynte med at meg og Adriana reiste en tur til helsesøster og fikk veiet henne. Hun blir så stor så alt for fort.
Det er herlig og dumt på samme tid, man må virkelig nyte tiden man har for plutselig er tiden forbi. Håvard har vært på jobb til 18 i dag så fikk kjenne på savne littegranne.
Det er alltid deilig og få han hjem, en smilende og glad gutt kom inn døren til oss. 




Vi har brukt kvelden på å kose med jenten vår og nyte tiden sammen. Ingenting som kjennes bedre enn og ha de to rundt meg. De er det beste som har skjedd meg og jeg er verdens heldigste jente som får være hannes forlovede og mamma til en nydelig jente. De er alt jeg ønsker meg og enda mer.




Nå er det leggetid, han skal på jobb og jeg skal prøve å få noen timers søvn før jeg skal opp og amme. Hun får mat hver 3 time så hvert minutt teller.
Ha en fin kveld så blogges vi i morgen! :-) 

Babyshower!

  • Publisert 27.10.2014 kl.15:06. Ligger i kategorien: Blogg

Hei på dere! :-)

Litt seint men måå dele det likevel. Jeg rakk akkurat og få en babyshower før jeg ble innlagt på sykehuset, kvelden før fikk den jeg største overraskelsen. Der sto alle mine nærmeste venner og familie. Tårene trilte av glede og jeg er evig takknemlig for all jobben de gjorde. Det ble en perfekt babyshower. De hadde laget tapas som hovedrett og bakt kaker og muffins til dessert, helt utrolig og ikke minst pynten de hadde ordnet til rundt om i huset og alle gavene.



















































Det var helt fantastisk og en perfekt avslutning på graviditeten min men må helt ærlig innrømme at den største gaven i seg selv var alle menneskene som sto i rommet når jeg kom inn og det å se hvor hardt de hadde jobbet for å gi meg denne dagen. Det varmet virkelig hjerte mitt. 

Livet som mamma!

  • Publisert 26.10.2014 kl.22:50. Ligger i kategorien: Blogg



Jeg kunne virkelig ikke sett for meg noe annet, det er helt fantastisk. Det å bli mamma er det beste som har skjedd meg.
Hun er helt herlig å lyser opp hverdagen min. Nå er vi endelig en familie på tre, helt uvirkelig men kunne ikke tenkt meg noe annet. 

Jeg har verdens nydeligste datter og forlovede som jeg er super stolt av. Jeg er virkelig heldig og det er en tanke jeg har hver dag. Må innrømme at tårene triller om kvelden når jeg ser på de to og tenker på alt vi har gått igjennom og mirakelet vi har foran oss. Jeg er forelsket helt på nytt, aldri elsket Håvard så høyt som nå. Det å få et barn sammen er virkelig noe som styrker et forhold, ihvertfall for oss. 

Livet som mamma er det beste livet som finnes.  Det er lite søvn, mye bekymringer men likevel et liv jeg ikke kunne levd uten.

 

Et nytt kapittel i livet!

  • Publisert 26.10.2014 kl.16:41. Ligger i kategorien: Blogg

Hei på dere! Nå er det virkelig en goood stund siden jeg har vært innom her så jeg må bare beklage for at jeg ikke har svart på kommentarene deres men det kommer! Grunnen for at jeg ikke har blogget på en god stund er fordi jeg har blitt mamma til en fantastisk jente og det er virkelig det beste som har skjedd meg. Prioriteringene har gått til henne så bloggingen har ligget på vent.

Hun er nå 3 uker og vokser som bare det. Jeg har tenkt å begynne å blogge litt smått igjen, har så mye å fortelle dere. Babyshoweren, hverdagen, kjærlighetslivet og treningen fremover. 




 

AnnaMyklebust

Hei på deg og velkommen til bloggen min. Mitt navn er Anna Myklebust og jeg er en 23 år gammel jente fra Bergen. Jeg skriver om mote, skjønnhet og velvære og livet som tobarnsmamma. Jeg håper dere vil følge med ! Kontaktinformasjon: Anna_Nazrin93@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Designmalen er kodet og designet av KvDesign
hits